Beskriv utviklingen i USA på 1920 og 1930-tallet. Ta for deg enten den sosiale, politiske, økonomiske eller kulturelle utviklingen.
Det ble store økonomiske kriser i flere deler av verden etter den første verdenkrigs slutt. På grunn av at store deler av krigen foregikk i Europa, hadde industrien blitt flyttet til andre deler av verden. Ettersom det ble mindre produksjon i Europa, ble det mer produksjon i utenfor Europa, for europeerne måtte importere varer i en krig de ikke hadde noen anelse om at skulle holde på så lenge. Ved krigens slutt ble det nå ikke lenger så stor etterspørsel etter varene - europeerne fikk nå i gang sitt eget produksjon. Dette betød overproduksjon og økonomisk krise. De fikk problemer med å få solgt sine varer. Det ble store konkurranser mellom landene, noe som igjen førte til at statene ble nødt til å opprette høye tollmurer for å stoppe importen og konkurransen i deres egen land. USA var blandt de landene som hadde nytt godt av krigen i Europa. Deres velutviklede industri skapte stor etterspørsel i Europa under den første verdenskrig. Straks var det derimot andre tider i vente.
USA hadde blitt verdens økonomiske stormakt etter første verdenskrig. De hadde en industriell- og teknologisk utvikling som ingen andre land kunne komme i nærheten av. Siden det ikke hadde foregått noe krig på amerikansk jord, led ikke amerikanerne like store tap som andre nasjoner. USAs økonomi ble straks internasjonal. Dollaren ble brukt som et mål for andre valutaer. Amerikanerne begynte å dele ut store summer lån til andre nasjoner.
![]() |
http://afewgoodfilmreviews.files.wordpress.com/2013/06/the-great-gatsby-wbp10.jpg |
Fordi det ble lettere også for amerikanerne selv å skaffe seg lån, begynte flere og flere å låne penger av banken og investere dem i aksjer. De kjøpte nå flere elektriske apparater og flere og flere skaffet seg biler. Økonomien i USA gikk på skinner. Dette ble det slutt på tirsdag 29. oktober 1929. Børskrakket i New York ("Black Tuesday") regnes som den mørkeste dagen i verdensøkonomiens historie. Amerikanerne hadde tidligere vært vitne til mange slike økonomiske nedgangsperioder opp gjennom årene, men ingen av disse var i nærheten av det som skjedde i 1929.
Ettersom det var mange som fikk lån fra banken og videre investerte penger i aksjer, økte aksjeprisene skyhøyt. Når akjseprisene så begynte å falle, ville flere investorer ha sine penger tilbake. Det de nå fikk, var bare en liten brøkdel av det de hadde investert. Bankene skjønte riktignok hvor dette førte hen, og begynte å kreve tilbake sine lån. Innbyggerne hadde ikke penger til å betale tilbake deres eget lån, noe som førte til konkurs, sammenbrudd og bankkriser - ikke bare i USA, men som vi skal se også i andre deler av verden.
Dette gikk ikke bare utover overklassen (investorer og banker), men det fikk også katastrofale følger for arbeiderklassen. Priser og inntekter sank kraftig. Dette førte til at det ble solgt færre varer, og et stort antall bedrifter/fabrikker måtte legges ned. Mot slutten av krisen hadde 5 000 banker gått konkurs, og man regner med at 13 millioner (!) amerikanere sto arbeidsledige. Dette tilsvarte en fjerdedel av befolkningen.
Amerikanerne skjønte at noe måtte gjøres. Deres handlinger fikk store følger i land på den andre siden av Atlanterhavet. Som tidligere nevnt hadde amerikanerne lånt ut store summer til europeiske land etter slutten av den første verdenskrig. Nå krevde amerikanerne å få tilbake disse pengene. Dette førte til en omtrent likegyldig økonomisk krise i blant annet Tyskland. Bankkriser, nedleggelser og økt arbeidsløshet er blant noen av de katastrofale følgene dette fikk.
Amerikanerne kunne heller ikke importere varer i like stor grad som de tidligere hadde gjort. Dette førte til at land som tidligere hadde eksportert varer til USA møtte nå på overproduksjon. Innskrenkning av arbeidsplasser ble også i disse landene et stort dilemma. Land i Latin-Amerika, Asia og Afrika ble sterkt berørt av dette. Arbeidsløsheten førte til fattigdom, og arbeidskraften som et land hadde tilgjengelig kunne ikke brukes til sitt fulle potensiale.
Tross krisen, var det allikevel noen lyspunkter i den amerikanskje hverdagen. Bilen begynte å bli et allemannseie, offentlige transportmidler (buss) ble vanligere og radioen ble stadig billigere. Nå kunne flere få med seg hva som foregikk. Det ble vanlig for en amerikaner å gå på kino for å se en film, og kinosalene økte raskt i antall.
Mannen som begynte striden mot den økonomiske krisen i USA var den daværende presidenten, Franklin D. Roosevelt. Han overtok presidentembetet tidlig i 1933 og gikk løs på krisen med stor entusiasme. Takket være hans tiltak og reformer i årene som kom, kunne USA enda en gang reise seg opp til den økonomiske høyden de engang hadde svevet over.
![]() |
http://media-3.web.britannica.com/eb-media/19/78319-004-545F8CDD.jpg |
Bankene ble stilt overfor mye strengere krav. Det offentlige skulle nå garantere folk for deres bankinnskudd. Folkets penger skulle ikke gå tapt i banken, noe de fleste fryktet etter børskrakket. De arbeidsløse fikk i arbeid å bygge nye veier, bruer og offentlige bygninger. De fikk nå en inntekt som staten tok ansvar for. Det ble bygget kraftverk, skog ble plantet og store demninger ble bygget. Dette ga de arbeidsløse en inntekt samtidig som det førte til økonomisk vekst for landet.
For å hindre overproduksjon i landbruket fikk bønder nå hjelp til å betale ned deres lån, slik at de ikke trengte like mye produksjon (og salg) til å betale tilbake lånet. De fikk også betalt for å la være å dyrke deler av deres jord og holde et lavt antall buskap.
Fagforeningene fikk større makt, de kunne lettere slåss for bedre lønn for arbeidstakerne. Høyere lønn til arbeiderne førte til at de kunne kjøpe flere varer, noe som igjen førte til at etterspørselen etter varene økte. Som vi ser, gir store deler av Roosevelts "New Deal" en 'domino-effekt' på økonomien. Økonomien begynte raskt å stabilisere seg. Det ble innvilget trygdeordninger hvor gamle, arbeidsløse og uføre fikk økonomisk hjelp fra staten.
Roosevelt ble gjenvalgt til president i 1936. Mange så på han som 'redningsmannen', men det ble stilt spørsmål om hvorvidt det var han som ledet landet ut av krisen. Sant som det var, klarte ikke Roosevelt å bekjempe den økonomiske krisen helt. Det var fortsatt millioner av arbeidsløse i årene som kom. Dessuten gikk det bedre også for land i Europa. Uansett førte Roosevelts strategi til en motivert og optimistisk befolkning. Folk flest innså at myndighetene brydde seg om dem, og det offentliges troverdighet ble igjen gjenskapt.
Kildehenvisninger:
- Tidslinjer 2, Historie VG3 (Grimnes, Øhren, mfl.): Kapittel 10 & 11
- http://powerped.com/bilder/USAimellomkrigstiden.pdf
- http://home.hio.no/~helgerid/oversatte_noveller/hemingway_3.htm
Fin framstilling av et komplisert saksforhold.
SvarSlett