mandag 13. januar 2014

Forskeroppgave: Matrjosjka-mysteriet

Forsker: Årets siste bloggoppgave er litt spesiell. Det er ingen inndeling i forteller, forsker og filosof, og det er egentlig ikke en klar oppgave. I timen har du fått se et sett med russiske tredokker, og oppgaven din er å finne ut hva som er "greia" med dem, og lage et blogginnlegg inspirert av det.
Det er altså ikke en god besvarelse hvis du bare løser mysteriet med hvem de er. Du må også finne en god vinkling til et blogginnlegg om dem. Hvis du ikke løser det kan du likevel skrive et blogginnlegg om det du tross alt har forstått, enten det er mye eller lite.
Selv om oppgaven ikke er delt inn i de tre kategoriene, vil jeg at du setter en av dem som etikett på innlegget likevel. Sett den etiketten du syns passer best på det du har skrevet.


Da dette er en veldig åpen oppgave, har jeg selv valgt å gå inn på noe som også berører læreplanen:
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
Det er mange personer å velge mellom. Det starter med Peter den Store som den minste av dokkene, så tsar Nikolaj 2. Videre er det Vladimir Lenin, Josef Stalin og Nikita Khrusjtsjov. Disse blir etterfulgt av Leonid Bresjnev, Mikhail Gorbatsjov og Boris Yeltsin. Den nest største dokka er Vladimir Putin som sitter inni Dmitry Medvedev, den aller største av dokkene. Dette er 400 års historie samlet i ett dokkesett, fortalt på en enkel og ryddig måte.

Denne samlingen har nok som mål å vise hvordan ulike ledere har utviklet seg, lært av hverandre og tilegnet erfaringer fra de tidligere statslederne. Det er som om de spiser opp deres opplevelser, og bygger selv videre på dette. Jeg har valgt å se nærmere på hvordan en person regjerte Sovjetunionen i sin tid, og hva som var årsaken til at han tok de avgjørelsene han tok.

Sovjetunionens tidligere leder og helt, Vladimir Lenin, ble syk i 1922 og døde etter to år. Det var en intens maktkamp i kommunistpartiet om hvem som skulle overta. Ledere som for eksempel Trotskij, som hadde ledet angrep mot antirevolusjonære fiender ble nå skjøvet til side. Mot slutten av 1920-årene var det en leder som sto fram som den klart beste. Under Lenins tid var han generalsekretær i partiet. Han hadde ansvaret for ansettelser og forfremmelser i partiet. Dette gjorde at han bygde seg opp en stor maktbase i partiet der han kjente de fleste. Han gikk under navnet Josef Stalin. Fra ca. 1930 tok han helt over makten i landet. Nå begynte den store industrialiseringskampanjen.

Perioden fra omkring 1930 til Stalins død i 1953 får navnet stalinisme. Det var planøkonomien som ble satt i gang. Personlig eiendom og eindeler ble langt mer sjeldent. Det politiske liv og kulturlivet ble ensrettet. Det var nesten som et førerdiktatur. Stalin knuste all mulig tenkelig motstand. Det var han nødt til å gjøre, skulle han fortsatt ha makten.

Stalin tok over i en periode der landet tidligere hadde vært preget av krig og revolusjoner. Det er ikke utenkelig at han ville unngå dette under sin regjering. Han hadde jo selv erfart hvordan Lenin, sakte men sikkert, hadde mistet sin makt i partiet nærmere sin død, og så hvordan sentrale personer i partiet kjempet om makten. Dette ville han sannsynligvis gjøre en slutt på. Derfor knuste han, som sagt, all motstand. Ble det ingen som kunne ta over, ble det heller ikke ville maktkamper.

Industrialiseringen i landet kan jo sees på som et slags lokkemiddel, et middel som Stalin brukte for å selv komme bort fra søkelyset. På denne måten klarte Stalin å holde sitt førerdiktatur til et udiskuterbart tema. Det ble også drevet med propaganda for Stalin. Dette hjalp svært mye innad i landet. Men selv ikke internasjonale medier spekulerte i Stalins styreform. For dem var han 'den gode helten' som tok seg av 'de onde' under Moskvaprosessene. Han hadde gått fram som en god leder, satt landet på riktig kjør og var på vei til å utrydde fattigdommen.


http://toponday.com/wp-content/uploads/2012/11/stalin-knows-best.jpg

Det er ingen hemmelighet at Stalin satset kraftig på tungindustri fra første stund. Dette kan ikke ha vært helt tilfeldig. Russland hadde ledd et stort nederlag i krigen (første verdenskrig). Russland var faktisk det landet som mistet flest soldater i krigens løp. Vanlige innbyggere døde av sult og kulde. Det var ikke nok menn til å arbeide på gårdene. Dette kunne ikke gjentas. På grunn av dette måtte kommunistene gjenoppreise landet. For Stalin var det helt utenkelig å måtte gjøre det om igjen, fra bunnen av. Han var derfor godt forberedt til en eventuell ny krig.

Det er heller ikke utenkelig at Sovjetunionen og Tyskland hadde utplassert spioner i hverandres rekker. På den måten kan Stalin ha fått kjennskap til at Tyskland hadde satt i gang krigsindustri. Kan hende er det nettopp dette som gjorde at han for fullt satte i gang sin industri.


Det står ingen tvil om at Stalin var en leder som ville det beste for sitt land; koste hva det koste ville. Han benyttet seg av skitne midler for å komme seg til makten, og videre for å beholde makten. Allikevel er dette en mann som satte preg på Europas historie gjennom sin strenge, lukkede styreform.