Forskeroppgave: Inn i den kalde krigen

Forsker: Velg deg ut en av konfliktene i begynnelsen av Den kalde krigen (1945-1962). Forklar hvorfor den oppstod og se den fra amerikansk og sovjetisk perspektiv.

Krisen som fikk hele verden til å holde pusten i tretten dager er ikke lenger så kjent for verden. I etterkrigstida kan man nesten se på dette som vendepunktet i den kalde krigen. Krisen som betegnes som Cuba-krisen satte sitt preg på verden ved at de to stormaktene (USA og Sovjetunionen) nå sto nærmest ansikt til ansikt. Det ble sagt at dersom det skulle oppstå en tredje verdenskrig, ville det bli den siste. Landene hadde utviklet såpass kraftige våpen at en slik krig ikke ville føre til annet enn at hele menneskeheten ble utslettet. Men hva gikk Cuba-krisen ut på?

Selv om den kalde krigen aldri ble noen direkte krig, drev de to motpartene med indirekte krig. Dette skjedde imidlertid ikke bare på den militære fronten, men også teknologisk utvikling. Amerikanerne hadde plassert atomraketter hos sine allierte i Europa. Tyrkia var blant disse landene. Da Sovjet og Tyrkia ligger såpass nær hverandre, følte Sovjetunionen seg truet av dette. For å kontre dette dannet de en allianse, som skulle vise seg å være meget nyttig for dem.

Fidel Castro i Washington DC i 1959
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c5/Fidel_Castro_-_MATS_Terminal_Washington_1959.jpg)

Fidel Castro som tidligere hadde grepet makten i Cuba (i 1959) gjennom en revolusjon ble konfrontert av USA som ikke ønsket denne revolusjonen, og som støttet kubanere som ville velte det nye styret. Castros politiske ideologi hadde tidligere vært nasjonalsosialistisk. Da han i stadig større grad kom i konflikt med USA, endret han denne ideologien. Nå var det kommunistisk ideologi som Castro ble inspirert av. Dette gjorde at han inngikk et tett samarbeid med Sovjetunionen, som jo var motparten til USA og som mer enn gjerne ville støtte Castro. Sovjetunionen fikk allierte i et område som ellers var preget av amerikanskje forbundsfeller.


Som et svar på de stadig voksende atomrakettene som ble plassert på europeisk jord av amerikanere, satte Sovjetunionen i 1962 atomraketter på Cuba. Det var dessuten omkring 40 000 sovjetiske bakkestyrker og fly som gikk i land sammen med disse rakettene. Cuba som bare ligger noen svømmelengder unna USA sydligste byer, var et perfekt sted for Sovjet å plassere sine raketter på. Herifra kunne de nå amerikansk jord innen et par minutter. Disse atomrakettene ble avslørt av amerikanskje spionfly. USAs president, John F. Kennedy, skjønte straks hvor dette bar hen. Krigsskip og bombefly ble satt i beredskap. En flåteblokade mot Cuba ble opprettet. Nå hadde president John F. Kennedy flere muligheter. Han måtte handle raskt og fornuftig. Til slutt tok han avgjørelsen på egenhånd, trosset sine generalers råd og forlangte at atomrakettene skulle fjernes øyeblikkelig. "Alle skip med kurs mot Cuba, uansett hvor de kommer fra, blir stanset dersom de er lastet med våpen," sa Kennedy i en tale på amerikansk fjernsyn.

http://www.home.no/permagne/cuba/cubakrisen.html

Verden sto på randen av en tredje verdenskrig. Denne atomkrigen ville få katastrofale følger for hele menneskeheten. I 13 dager i oktober 1962 holdt verden pusten. En grufull hendelse som er blitt kjent i ettertida er at amerikanerne ikk var fornøyd med dette, og gjorde klar invasjonsstyrker som kunne ta over Cuba i løpet av kort tid. Sovjetunionen på sin side sto frem med såpass kraftige våpen på øya til at de kunne slå disse invasjonsstyrkene ned på kort tid. Derfor turte aldri USA å utføre dette angrepet helt. (Aftenposten, 14.11.12) Sovjetunionen gikk omsider med på å trekke sine atomraketter tilbake dersom USA ville fjerne sine fra Tyrkia og Italia. Dette var en del av en hemmelig avtale. I tillegg skulle USA slutte å støtte anti-revulosjonære kubanere og avstå fra angrep mot Cuba. USAs daværende forsvarsminister sa i etterkant: "[...] verden ble reddet i siste sekund som ved et mirakel, enten det var flaks eller ved Guds inngripen."

"I noen fryktelige timer sto verden stille. Men akkurat da det så som mørkest ut, kom løsningen. I et hemmelig møte mellom justisminister Robert Kennedy, presidentens bror, og sovjets ambassadør i USA, gikk Sovjetunionen med på å fjerne rakettene hvis USA lovet å ikke angripe Cuba." (http://www.nrk.no/fordypning/cubakrisen-50-ar-1.8359021)

Begge landene fikk smake hvordan det er å være på randen av en krig som de visste ville føre til altfor mange tap. Utviklingmessig lå begge landene ganske likt. Sovjetunionen klarte å sende første satelitt ut i verdensrommet, mens USA sendte første mennesket på månen. For å unngå flere slike sammenkomster, ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Moskva og Washington slik at nasjonenes ledere lettere kunne komme i kontakt og oppklare misforståelser heller enn å gå i krig. Dessuten ble det under et toppmøte enighet om at det skulle gjennomføres tiltak som skulle hindre prøvesprengninger i atmosfæren, som førte til radioaktiv luftforurensning. To måneder etter et toppmøte ble John F. Kennedy skutt og Khrusjtsjov (Sovjetunionens daværende statsminister) avsatt.

USAs blokade omkring Cuba (http://www.home.no/permagne/cuba/cubakrisen.html)

USAs militære budsjett dalte en smule etter krisen. Til tross for at det ble startet fredskampanjer rundt om i hele verden, ble de to landenes militære utgifter nesten femdoblet mellom 1960 og 1980 (Tidslinjer 2). I løpet av denne tida klarte Sovjetunionen og USA å skape så fryktinngytende våpen at de kunne utslette all liv på jorden.

For Sovjetunionen var Cuba-krisen et passende tidspunkt å vise verden hva de kunne klare. De gledet seg over en kommunistisk allianse med Fidel Castro i et område der de fleste andre land var alliert med USA. På denne måten kunne de puste USA i nakken og virkelig få dem til å føle den frykten de hadde følt siden begynnelsen på den kalde krigen. 

Krigen hadde for det meste vært en krig om menneskenes tanker og tihørighet. USA var derfor det landet som hadde vunnet folks hjerter og fremsto som 'helter'. Denne krisen viste verden at det slettes ikke var slik, for amerikanerne hadde jo i lang tid plassert rakketer for å true Sovjet. Hvordan skulle det nå føles å selv være truet av det samme? Det ville de ikke finne seg i, nemlig.

Nettopp av den grunn kan man si at USA muligens mistet noe av sin heltestatus i verden som følge av denne krisen. Folk ville kanskje ikke lenger se på USA som de rettskafne og ville bare ha en endelse på disse åra. USA ble nødt til å ruste opp enda kraftigere i et forsøk på å kunne igjen vise seg å være sterkest. Deres makt hadde tross alt blitt svekket. De ville gjøre alt for å kunne stoppe kommunismen fra å spre seg. Situasjonen i Berlin var nok også på sin side spent. Amerikanerne fryktet at Sovjet nå ville gjennomføre ytterligere tiltak i Berlin.

Omsider fikk verden den freden de hadde lengtet etter da Sovjetunionen ble oppløst. Cuba-krisen var ikke krisen som satte en stopper for den kalde krigen. Det er kanskje nettopp denne krisen som har gitt grobunn for konflikter som pågår den dag i dag (blant annet i Afghanistan) der USA har blandet seg inn, sannsynligvis for å stoppe en eventuell videre krig og for å vise seg frem som verdens militære og økonomiske stormakt. Selv den dag i dag har USA opprettholdt blokade utenfor Cubas kyst. Dessuten har de oppført Cuba over land som står for terror (Aftenposten, 14.10.12)

Kildehenvisninger:
http://verdenidanskperspektiv.systime.dk/index.php?id=1110
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Fortsatt-fiender-50-ar-etter-Cuba-krisen-7013647.html#.Uq2yWPRDssY
http://www.home.no/permagne/cuba/cubakrisen.html
http://www.nrk.no/fordypning/cubakrisen-50-ar-1.8359021
http://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisen
http://snl.no/Cubakrisen