Forteller:
Fortell hva gruppa tenkte om hvilke land som kunne true dere i spillet (trusselpersepsjoner), hvilke land som kunne være gode alliansepartnere, og hvilken vei dere ville prøve å ekspandere. Beskriv så hvordan det gikk med ditt land i Diplomacy. Hvilke trekk gjorde dere og hvordan gikk det?
Spillet starter med 7 nasjoner (Russland, Tyrkia, Østerrike-Ungarn, Italia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia). Hver gruppe på (4-5 personer) fikk utdelt hvert vårt land. For vår del ble det Italia. På grunn av vår posisjon på Europa-kartet følte vi oss truet av Frankrike og Tyskland. De hadde ingen andre steder å ekspandere mot, og vi fornemmet at de tre stormaktene - Frankrike, Tyskland og Storbritannia ville danne en allianse.
Derfor ble det viktig å skaffe seg gode allianser tidlig i spillet. Vi måtte velge våre allierte med omhu, slik at vi ikke til slutt sto ved de svakes side. Valget falt til slutt på et samarbeid mellom oss (Italia), Tyrkia og Østerrike-Ungarn. Vi diskuterte hvor vi kunne ekspandere slik at vi slapp å møte hverandre på slagmarken.
Vi skulle prøve å utvide mot Frankrike. Som sagt følte vi oss truet, og vi tenkte derfor at det var greit hvis vi angrep dem. Da ville vi hatt overraskelsesmomentet på vår side. I begynnelsen ble det viktig å skulle ekspandere og skaffe seg nye områder og dermed flere hærstyrker/flåter. Vi startet med 2 hærstyrker og 1 flåte.
De første par trekkene gikk til å bli kjent med spillet og lære oss hvordan ordrene skulle bli gitt. Deretter var det om å gjøre å bevege sine styrker på en strategisk måte, slik at man kom fram dit man skulle uten å vekke stor oppmerksomhet hos de andre spillerne. Vi hadde en 5-minutters tidsrom for hver trekk for å kunne tenke ut og beordre troppene. Det var et stort tidspress og vi måtte raskt komme fram til smarte og riktige beslutninger. Det virket som alle de andre landene også var opptatt med å utvide sitt territorium, og det ble ikke noen stor forskjell på kartet.
Vi fikk utvidet hæren vår med en flåte til, men mer ble det ikke tid til. Vi prøvde oss på et angrep mot Frankrike, noe franskmennene skjønte og klarte å forsvare seg mot. I siste trekk klarte vi å ta over et område til og skaffet oss enda en hærstyrke. Vi klarte ikke å utrette mer på de 2-3 skoletimene vi hadde, og vi avsluttet spillet med å kåre en vinner. De med flest styrker (hær + flåte) ble kåret som vinnere. Overraskende nok ble det Tyrkia som hadde klart å skaffe seg store landområder på kort tid. De hadde fått seg 6 styrker jevnt fordelt i deres område. Vi kom på en delt andre plass med flere andre nasjoner som også endte med 5 styrker.
Laget (Italia) var godt fornøyd med resultatet og var overrasket over hvordan vi hadde klart å kjempe i toppen blant de andre som stilte med et mye bedre utgangspunkt. Vi var forundret over hvordan vi hadde behandlet styrkene våre som brikker i et spill og ikke som ordentlige mennesker som hadde familier, barn og vanlige liv de ønsket å vende tilbake til.
Dette spillet var en morsom måte å tilegne seg kunnskap om Europa-kartet på. Det var også lærerikt å tenke ut hva man skulle gjøre videre, og man merker fort at det ble intenst i en verdenskrig. Det var ikke alltid like lett å slappe av og styre unna de andre. Jeg tror de fleste nasjonene (lagene/gruppene) tenkte mest på hvordan de kunne få mest mulig utbytte for sitt eget land, og ikke på hvordan de kunne styrte de andre. Det hadde vært morsomt å spille til slutt for å se hvordan ting hadde utartet seg og hvilken gruppe som til slutt hadde stått igjen som en verdig seiersherre.
Vi skulle prøve å utvide mot Frankrike. Som sagt følte vi oss truet, og vi tenkte derfor at det var greit hvis vi angrep dem. Da ville vi hatt overraskelsesmomentet på vår side. I begynnelsen ble det viktig å skulle ekspandere og skaffe seg nye områder og dermed flere hærstyrker/flåter. Vi startet med 2 hærstyrker og 1 flåte.
 |
| (http://www.spillsjefen.no/images/board_diplomacyavalonhill.jpg_info.jpg) |
Vi fikk utvidet hæren vår med en flåte til, men mer ble det ikke tid til. Vi prøvde oss på et angrep mot Frankrike, noe franskmennene skjønte og klarte å forsvare seg mot. I siste trekk klarte vi å ta over et område til og skaffet oss enda en hærstyrke. Vi klarte ikke å utrette mer på de 2-3 skoletimene vi hadde, og vi avsluttet spillet med å kåre en vinner. De med flest styrker (hær + flåte) ble kåret som vinnere. Overraskende nok ble det Tyrkia som hadde klart å skaffe seg store landområder på kort tid. De hadde fått seg 6 styrker jevnt fordelt i deres område. Vi kom på en delt andre plass med flere andre nasjoner som også endte med 5 styrker.
Laget (Italia) var godt fornøyd med resultatet og var overrasket over hvordan vi hadde klart å kjempe i toppen blant de andre som stilte med et mye bedre utgangspunkt. Vi var forundret over hvordan vi hadde behandlet styrkene våre som brikker i et spill og ikke som ordentlige mennesker som hadde familier, barn og vanlige liv de ønsket å vende tilbake til.
Dette spillet var en morsom måte å tilegne seg kunnskap om Europa-kartet på. Det var også lærerikt å tenke ut hva man skulle gjøre videre, og man merker fort at det ble intenst i en verdenskrig. Det var ikke alltid like lett å slappe av og styre unna de andre. Jeg tror de fleste nasjonene (lagene/gruppene) tenkte mest på hvordan de kunne få mest mulig utbytte for sitt eget land, og ikke på hvordan de kunne styrte de andre. Det hadde vært morsomt å spille til slutt for å se hvordan ting hadde utartet seg og hvilken gruppe som til slutt hadde stått igjen som en verdig seiersherre.
